Tigger-eksperimentet

Ideen til å utføre denne, for mange galneslige handlingen, fikk jeg for noen år tilbake.

Det var en youtube-video fra 2012, som satte meg på tanken om å være uteligger i en natt, men etter mye og nøye vurderinger, fant jeg ut at jeg rett og slett ville utsette meg for større fare, en jeg var villig til å sette meg i, for bevisstgjørelsen skyld.

At jeg nå, flere år etter jeg hadde denne tanken, endte opp med å opptre som tigger i Lyngdal, på Alleen senter i Handelsparken, kom nesten litt bardust på meg.

Det er noe av det, tja, nesten vanskelige ved å være kreativ. Det blir som en tvangshandling, eller la oss kalle det inspirasjon, det høres jo iallefall "reinslig" ut.

Vel, jeg satt hjemme og lot tankene vandre, som om at de ber om lov, og da dukket minnet om denne videoen opp i tankeflommen.

At jeg nå er inne i en tid med personlig oppvåkning, bevisstgjøring, selvrealisering og transformasjon, gav meg et kraftig "spark bak"

Jeg har alltid ønsket å drive med skjetsjing og teater, samt musikk, dans og skriving, og dette er ting som fletter seg inn i hverandre. Og det siste året, så har jeg endelig sluppet fri fra den verste sceneskrekken, jeg tørr å skrive, og danse gjør jeg best i tankene, siden det kan bli litt hardt for kroppen å drive feks rock-swing. Jeg utfolder meg også kreativt med både garn og foto. mm...

Jeg har merket meg at mange sier feks,- "jeg er dritlei av alle disse tiggerne, jeg gir bare vist de kan snakke Norsk". Ok, da hadde jeg enda et moment å "bake" inn i mitt eksperiment.

Altså, jeg fant 3 grunner som drev meg til å ta steget ut i uvissheten.

  1. Hvordan "føles" det å være tigger. 
  2. Tør jeg å stå frem som "skuespiller"
  3. Hva er folks reaksjon til at jeg snakker Norsk og er Norsk.

For å virkelig spille rollen helt ut, forsøkte jeg så godt jeg kunne, å leve meg inn i rollen. Det gikk forbausende lett. Ja, jeg hadde faktisk trodd at jeg ville bli forferdelig flau og sjenert, men på mange måter var det som om jeg ble denne personen jeg hadde kledd meg ut som.

Da jeg så noen av bildene i dag, ble jeg nesten litt sjokka. Omg, jeg skjønner at folk "trodde på meg", altså rollefiguren, for jeg tok ikke mange stegene før jeg så de første ansiktene få et sånt "vemmelses-blikk"

La meg nå begynne postinger av bilde og video materiale.

I dag grøsser jeg når jeg ser på bildene og filmene, og det har gitt meg mye å tenke på siden jeg utførte eksperimentet.

Hvordan er jeg, mot dem som har satt seg ned for å tigge, fordi de faktisk, på en eller annen måte, MÅ?

Heldigvis kan jeg si at jeg er hyggelig mot de som har satt seg slik, at jeg er tvunget til å se ned på dem.

Siden jeg ikke er økonomisk bemidlet, har jeg i stedet for penger, valgt å gi noe spiselig.

Jeg har faktisk ikke enda helt funnet ut hvor mitt personlige ståsted i forhold til tiggere. Mja, noe mer tanker har jeg jo fått etter eksperimentet, men har ikke opplevd å treffe noen etterpå, så på mange måter er jeg spent på hvordan det vil føles å stå øye mot øye, med en trengende sjel igjen.

Midt oppe i mitt prosjekt, møtte jeg tre hyggelige unge mennesker. Det viste seg at at hadde en You-tube-kanal som de legger ut videoer på, og disse var inne i et annet prosjekt. De tre, som jeg i forfjamselsen ikke fikk tatt bilder av, satte opp et bord, la på duk og dekket på med skåler med potetgull og bananer. De satt der, like bortenfor meg. 

Da jeg fortalte om mitt prosjekt, og de etterhvert så hvordan folk gikk i en stor bue, for å unngå meg, ble de temmelig sjokkerte. Hvordan kan voksne være sånn?, husker jeg den ene jenta sa, hvorpå jeg da gjorde dem oppmerksom på at de også ble unveket.

Jeg tror vi alle fire ble en del klokere den dagen. Eller mer klar over en del ting.

Da ungdommene pakket sammen sitt flotte picnik-bord, hadde jeg enda ikke fått noen penger i koppen, så jeg fant da ut at det var på tide å ta turen til Cubus. 

Neste Video-opptaket fra den "episoden", er både dårlig og mangelfull, men på mange måter såpass interessant, at jeg velger å poste den likevel.

Min kommentar fra den opplevelsen er at, den unge damen som vist meg rundt, var både hyggelig og behjelpelig. Her blir det full score og tipp topp tommel opp for, CUBUS Lyngdal.

Det ble altså ikke ny jakke! Men nye ankelsokker fikk jeg kjøpt meg.

Og så over til det jeg VET at en del av mine lesere lurer på. Fikk jeg penger i koppen og i tilfellet, fra hvem.

JA, jeg fikk penger i koppen!

De første som brydde seg og stoppet opp for å lete etter penger, som de så la i koppen min, var to Afghanske flyktninger, fra mottaket på Lista Flystasjon.

Tenkt dere, av alle som gikk forbi, av alle som kunne strukket ut en hånd til en Norsk kvinne i nød, så skulle det vise seg at de som hadde minst, faktisk var dem som rekte ut en hjelpende hånd.
Tusen mange takk <3

På vei ut av senteret og med tanker på å avslutte det jeg var kommet for å finne ut av, strakte jeg hånden mot en mann, han reiste seg opp, fant frem penger og la disse i koppen min. Ja, hvem var så denne mannen? Det var enda en "utlending". En ansatt hos, Skousen, viste det seg.
Tusen mange takk for din godhet<3



Noen av dere er kanskje skuffet over at jeg ikke har fått filmet de forbipasserende, men mitt motiv var aldri å henge ut noen, derfor vil jeg heller fokusere på dem som faktisk gjorde en god gjerning.

I skrivende stund, har jeg enda ikke fullt ut prosessert hele hendelsen som fant sted denne uka, men det har gitt meg mye å tenke over og på.

Men det jeg fant ut av er at:

  1. Å opptre som tigger, gav meg følelsen av å leve i et "paralellt univers", som å være spedalsk og meget smittsom og at det gjør noe med et sinn. 
  2. Det funker å tigge, men jeg vil slettes ikke anbefale den fornedrelsen om du ikke på et tidspunkt ikke ser andre løsninger. (og løsninger burde det finnes i ett av verdens rikeste land)
  3. Ja, jeg kan faktisk tørre "å stå på en scene". Jeg har motet som behøves, jeg har kommet meg igjennom den vanskelig skrekken for å dumme meg ut.
  4. Dette eksperimentet gav meg lite svar på om det reageres forskjellig på Norske eller utenlandsk tiggere. 

Det har, i tillegg til mitt stunt, begeistret meg at det har vært spørsmål fra flere om hvordan det gikk. Det har jeg stort sett tidd med, men det er spennende at noen har lagt merke til at jeg har gjort noe.

Så tusen takk til alle innvolverte, dette var på mange måter min eksamen i å "komme tilbake" til samfunnet. 

Ganske sprøtt synes du?
Jeg synes nok at det prisvinnende "petter uteligger" gjorde, er mye, mye, villere...

Her er filmen, en fotomontasje, som gav meg ideen til stuntet.

 

-sissel judith vetland

#tiggereksperimentet #tigger #tigging #Lyngdal #alleensenter #handelsparken #cubus #skousen #teater #revy #skuespill #bevisstgjøring #sisseljudithvetland #peace #love #bekind #staystrong #fredag #helg #mars #blogg 

2 kommentarer

Stine Jensen

17.03.2017 kl.19:39

Så tøft gjort!

Sissel Judith Vetland

21.03.2017 kl.12:30

Stine Jensen:
Tusen takk.

Skriv en ny kommentar

Sissel Judith Vetland

Sissel Judith Vetland

47, Lyngdal

Vitebegjærlig, leken og opptimistisk kvinne, med mange hobbyer og interesser. Mor og Bestemor. Mye livserfaring.Kreativ.

Kategorier

Arkiv

hits